by Kjersti Veel Krauss

Jeg har tatt et viktig valg for å spare miljøet og for å spare penger – jeg er blitt sykkelfotografen.

For to år siden flyttet vi fra Oslo til Skien. I Oslo er det kollektivtrafikk nesten hele døgnet og det er lett å komme seg rundt uten bil. Jeg har ikke følt at jeg trengte sertifikatet. På jobber tok jeg med meg utstyr på bussen, banen, toget eller trikken. Det var aldri noe problem. Tiden man brukte med bil, i kø og på leit etter parkeringsplass, ble mye mer enn tiden det tok å hoppe på buss, trikk eller bane.

I Skien er det annerledes. De fleste kjører bil og det er det klart mest tidseffektive fremkomstmiddelet. Det går busser og tilbudet er ikke helt ille, men for oss som ikke følger rushtiden, krever det myyye planlegging og tid for å komme seg fra A til B. Ofte må jeg bytte buss. Det funker jo og det handler om innstilling, men sykkelen tar meg fra A til B på mine premisser. Jeg får trim og er enda mer miljøvennlig.

Jeg fant ut at jeg ville gi meg selv en utfordring: I ett år skulle jeg bare sykle og bruke byens kollektivtilbud. Jeg ville se hvor vanskelig hverdagen ble og om det etter at året var omme var for fristende med sertifikat.

Nå er to år gått og jeg har fortsatt ikke sertifikat. Første vinteren gikk jeg mye og syklet når gatene ikke var glatte. Jeg hadde et par fall. Det var litt styrete, men det gikk. Det var en ganske mild vinter med få vanskelige dager og jeg er heldig som kan bestemme arbeidstiden min selv. Jeg måtte ikke være på kontoret kl 8 og dra hjem kl 4. Jeg kunne stort sett avtale intervjuer og møter sånn at det ble mest mulig praktisk for meg.

Etter en lang og mørk vinter, kom våren. Det ble varmere og lue og votter kunne endelig tas av. Plutselig var et år gått. Jeg tok ikke sertifikatet.

Andre året kjøpte jeg meg vinterdekk og fikk vikarlærerjobb på Hjalmar Johansen vgs. Jeg måtte være på plass på skolen klokka halv åtte og jeg måtte hente eller levere barn i barnehagen. Logistikk-messig ble det litt mer jobb, men jeg ble helt sjokkert over hvor godt piggdekkene sitter selv på dager hvor veibanen er speilblank.

Jeg kom aldri for sent, falt ikke og jeg ble skikkelig sprek. Det føltes bra.

I vår tok vi den siste store beslutningen. Bypakke Grenland holder på å bli innført i distriktet og det kommer til å bli bompenger på mange steder rundt i distriktet. Å kjøre bil vil koste oss som familie mye mer og det å ta sertifikatet nå føltes som et bakvendt valg. Vi bestilte transportsykkel fra Nederland, gjennom Oslo Transportsykkel, og i begynnelsen av august kom den fine gule sykkelen vår. Jeg fikk logoen på siden av kassen trykket opp i refleks av det lokale trykkeriet vårt, Thure Trykk. Sånn blir jeg ekstra synlig både som firma og i mørket.

Sykkelen har fått navnet «El-Playmo» og den funker som bare det! Jeg har allerede brukt den på bryllupsoppdrag, til levering i barnehage og skole og som transportmiddel for å dra på sopptur i skogen. Ungene på skolen og i barnehagen vil gjerne sitte på og folk snur seg og smiler når vi kommer kjørende.

Kassen foran tar fint tre barn eller alt fotoutstyret mitt. Jeg har også store og romslige sykkelvesker som kan stappes fulle av utstyr, handleposer eller skole-/barnehagesekker. Baksetet har plass til to barn eller én voksen. Det er null stress å sykle fra Skien til Langesund for eksempel. Jeg holder fint 25 km i timen og jeg kommer ikke til intervjuavtaler eller bryllupsoppdrag svett og fæl. På det meste har jeg hatt tre barn og tre handleposer lasset oppi og syklet oppover en av byens bratteste bakker. Jeg har også hatt bryllupsoppdrag i pøsregn med rekvisitter og kamerautstyr plassert tørt og fint under lastetrekket. Null problem.

Jeg er blitt sykkelfotografen og jeg kommer nok ikke til å se meg tilbake.

sykkelfotografen

_XAX1499

 

 

Kjersti
About Kjersti

No Comments

Leave a Comment